Faktaboks: De 10 viktigste fokusområdene til WHO

Her er 10 av de mange problemene som vil kreve oppmerksomhet fra WHO og globale helsepartnere i fem-årsperioden 2019-2024

Luftforurensning og klimaendringer
På verdensbasis puster ni av ti personer inn forurenset luft hver dag. I 2019 anser WHO luftforurensning som den største miljørisikoen for helse. Mikroskopiske forurensninger i luften kan trenge inn i luftveiene og sirkulasjonssystemene, skade lungene, hjertet og hjernen, og drepe 7 millioner mennesker for tidlig hvert år av sykdommer som kreft, hjerneslag, hjerte og lungesykdom. Rundt 90 % av disse dødsfallene er i lav- og mellominntektsland, med store mengder utslipp fra næringsliv, transport og landbruk, samt skitne kokeplater og brensel i boliger.

Ikke-smittsomme sykdommer
Ikke-overførbare sykdommer, som diabetes, kreft og hjertesykdom, er kollektivt ansvarlige for over 70 % av alle dødsfall over hele verden, eller 41 millioner mennesker. Dette inkluderer 15 millioner mennesker som dør for tidlig i alderen mellom 30 og 69 år. Over 85 % av disse for tidlige dødsfallene er i lav- og mellominntektsland.

Økningen av disse sykdommene har vært drevet av fem risikofaktorer: tobakkbruk, fysisk inaktivitet, skadelig bruk av alkohol, usunt kosthold og luftforurensning. Disse risikofaktorene forverrer også psykiske problemer, som kan stamme fra tidlig alder: Halvparten av all psykisk sykdom begynner ved 14 årsalderen, men de fleste tilfeller går uoppdaget og ubehandlet - Selvmord er den nest største dødsårsaken blant 15-19 åringer.

Global influensapandemi
Verden vil møte en annen influensapandemi - det eneste vi ikke vet er når det kommer til å treffe og hvor alvorlig det vil være. Globale forsvar er kun så effektive som det svakeste ledd i et lands helseberedskap og responssystem.

Hvert år anbefaler WHO hvilke bakteriestammer som bør inkluderes i influensavaksinen for å beskytte folk mot sesonginfluensa. I tilfelle en ny influensastamme utvikler pandemipotensial, har WHO opprettet et unikt partnerskap med 153 institusjoner i 114 land for å sikre effektiv og rettferdig tilgang til diagnostikk, vaksiner og behandlinger, spesielt i utviklingsland.

Sårbare situasjoner og boforhold
Mer enn 1,6 milliarder mennesker (22 % av verdens befolkning) bor på steder hvor langvarige kriser (gjennom en kombinasjon av utfordringer som tørke, hungersnød, konflikt og befolkningspassasje) og svake helsetjenester sørger for manglende tilgang til grunnleggende omsorg.

Motstand mot antibiotika og andre forebyggende medisiner
Utviklingen av antibiotika, og andre medisiner mot bakterier og malaria er noen av moderne medisins største suksesser, men deres virkning trues. Motstand mot anti-bakterielle medisiner - selve evnen til at bakterier, parasitter, virus og sopp kan motstå disse medisinene - truer med å sende oss tilbake til en tid da vi ikke kunne behandle infeksjoner som lungebetennelse, tuberkulose, gonoré og salmonellose.  

Tuberkulose alene er en sykdom som fører til at rundt 10 millioner mennesker blir syke og 1,6 millioner dør hvert år. I 2017 var rundt 600 000 tilfeller av tuberkulose resistente mot det mest effektive stoffet - og 82 % av disse hadde en tuberkulosetype som er ikke lot seg behandle av dagens medisiner.

Ebola og andre patogener med høy trussel
I 2018 kom det to separate Ebola-utbrudd i den Demokratiske republikken Kongo. Begge spredte seg til byer på mer enn 1 million mennesker. En av de berørte provinsene ligger også i en aktiv konfliktsone hvor tilgang til helsepersonell som kan identifisere, behandle og stagge utbruddene før de utvikles til globale trusler, er mangelfull. WHOs tilstedeværelse og nødvendig opplysning av helsepersonell kan forårsake en alvorlig epidemi.

Svak primærhelsetjeneste
Primærhelsetjenesten er vanligvis det første kontaktpunktet folk har med helsevesenet, og bør ideelt sett gi omfattende, rimelig, fellesskapsbasert omsorg gjennom livet. Helsesystemer med sterke primærhelsetjenester er nødvendig for å oppnå universell helsedekning.

Likevel har mange land, spesielt lav- eller mellominntektsland, mangler tilstrekkelige resurser til å tilby god helsetjeneste. I oktober 2018 var WHO med i en stor global konferanse i Astana, Kasakhstan, der alle land forpliktet seg til å fornye forpliktelsen til primærhelsetjenesten fra Alma-Ata-erklæringen i 1978. I 2019 vil WHO samarbeide med partnere for å revitalisere og styrke primærhelsetjenesten i land, og følge opp konkrete forpliktelser i Astana-erklæringen.

Vaksinenekt, og mangel på kunnskap
Vaksinenekt – motstanden mot å vaksinere til tross for tilgjengeligheten av vaksiner - truer med å reversere fremskritt i å takle vaksineforebyggende sykdommer. Vaksinasjon er en av de mest kostnadseffektive måtene å unngå sykdom på. Det forhindrer for tiden 2-3 millioner dødsfall i året, og ytterligere 1,5 millioner kan unngås hvis global dekning av vaksinasjoner forbedres.

Meslinger, for eksempel, har sett en 30 % økning i globale tilfeller. Årsakene til denne økningen er komplekse, og ikke alle disse tilfellene skyldes vaksinenekt, men noen land som var nær ved å eliminere sykdommen, har nå sett en gjenoppblomstring.

Denguefeber
Dengue, en mygg-båren sykdom som forårsaker influensalignende symptomer og kan være dødelig og drepe opptil 20 % av de med alvorlige symptomer, har vært en økende trussel i flere tiår. Omtrent 40 % av verden er i fare for denguefeber, og det er rundt 390 millioner infeksjoner i året. WHOs Denguekontrollstrategi har som mål å redusere dødsfall med 50 % innen 2020.

HIV
Fremgangen mot HIV har vært enorm når det gjelder å få folk til å bli testet, gi dem livsnødvendige medisiner (22 millioner er på behandling), og tilgang til forebyggende tiltak.

Men epidemien fortsetter å rase med nesten én million mennesker hvert år som dør av hiv / aids. Siden begynnelsen av epidemien har over 70 millioner mennesker fått smitte, og ca 35 millioner mennesker har dødd. I dag lever rundt 37 millioner verden over med hiv. En gruppe som i økende grad er rammet av HIV, er unge jenter og kvinner (15-24 år), som er spesielt utsatt for høy risiko og står for 1 av 4 HIV-infeksjoner i Afrika sør for Sahara til tross for at de kun står for 10 % av befolkningen.